Facebook på nynorsk

Forrige uke tillot læreren elevene å være på facebook i timen hvis de satte facebook på nynorsk og skrev alt de hadde å si på nynorsk. Dette er jo et litt morsomt tiltak. Jeg tror man kan plukke opp et par ukjente ord og kanskje lære seg noe nytt på denne måten. Man tar nynorsken inn i sitt dagligdagse språk, og lærer seg å formulere seg på en annen måte enn man er vandt til på nynorsk.

Picasso - Guernica

Jeg fikk i oppgave å finne et modernistisk bilde og forklare hvorfor dette bildet gjorde spesielt inntrykk på meg. Jeg valgte Guernica som ble malt av Pablo Picasso i 1937. Det bildet var rett og slett rart og bare fullt av kaos første gang jeg så det. Men så når man ser nøyere etter så ser man frykt, krig, avkappede hoder og skrikende ansikter. Midt oppi der ser man også en hest og et annet slags dyr. Fargene som er brukt er mørke og dystre. Som om det skal forestille noe vondt som har skjedd. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker bildet eller ikke. Men spesielt er det i hvert fall! Denne nye måten å male på er jo egentlig bare kaos, men det er kanskje det som er kunsten ved det?

Ord om å holde ut

Diktet "Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel. Jeg syns diktet var rørende, det får en til å tenke hvordan verden vi faktisk lever i. Diktet er skrevet med enkle setninger og det er lett å forstå budskapet. Den siste setningen i diktet, ” Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.” skjønte jeg ikke helt hva han mente med. Det virker som at forfatteren vil finne flere ord om å holde ut. Han prøver å formidle at når han sier at det finnes så mange forskjellige ord for ”ubetydelige” ord som snø og fjell, hvorfor finnes det ikke da flere ord for viktige ting som å holde ut? Nettopp det å holde ut i tunge tider i livet er mye viktigere enn å kunne bruke mange ord for å si snø eller fjell.

Jeg tror at han vil finne flere ord for å kanskje hjelpe de som har det vanskelig. Ord for noe som virkelig betyr noe, ord som kan hjelpe deg av at du tenker på dem når du har det tøft. Men så skriver Hoel at han vil gi disse ordene til alle, slik av vi kan bli handlingsladede av bare innsikt og faenskap. Akkurat hva han mener med den siste er vanskelig å tyde. Kanskje han mener at vi kommer til å bli gale av å få innsikt i faenskapen, og at vi ikke skal ha noen ord om å holde ut allikevel fordi det kan skade? Dette syns jeg var litt uklart, men det får en til å tenke og det er kanskje nettopp det som er meningen?

Valg av sjanger

På starten av en skrivedag er det alltid et dilemma hvilken oppgave man skal velge. Alle disse forskjellige sjangrene. Vi skal fordype oss i to sjangre i norsken fremover. Jeg tenkte å velge artikkel som sakprosasjanger fordi den alltid dukker opp på eksamen og er veldig viktig å lære seg å skrive bra til senere anledninger også. Jeg vet ikke om jeg er spesielt flink i den, men jeg føler at jeg mestrer den helt greit og pleier å klare karakteren 4 når jeg skriver den.

Analyse og tolkninger er jeg mindre glad i. Jeg liker bedre når det er konkret, sånn som i en artikkel. Noe jeg også liker å skrive er novelle, der kan jeg la fantasien fly litt, men jeg føler allikevel at jeg fortsatt har mye å lære om denne sjangeren. Derfor velger jeg artikkel og novelle som mine to sjangrer.=)

Refleksjon over egen læring!

I denne runden av norsktentamener gjorde vi det annerledes enn før. Vi delte tentamen opp i to skrivedager, et førsteutkast og et endelig produkt. Før vi skrev det endelige produktet fikk vi tips om forbedringer og tips om hvordan teksten burde være skrevet og hva de skulle inneholde. Dette syns jeg var faktisk veldig nyttig. Jeg tror det har en god effekt på læringen og at jeg neste gang jeg skriver oppgave vil ha disse tipsene i bakhodet. I forhold til karakter syns jeg også at det blir helt fair, for vi fikk på ikke oppgitt alt vi skulle rette på slik at alle skulle få 6er, men bare en generell kommentar til teksten vi skrev. Det likte jeg veldig godt, takk for det.

I kortsvarsoppgaven endret jeg en del. Jeg hadde tydeligvis misforstått oppgaven og skrevet litt om handlingen, mens det egentlig var virkemidlene som skulle legges frem og diskuteres. Så da måtte jeg gjøre om litt av hvert der.

I langsvarsoppgaven hvor jeg skrev en novelle prøvde jeg så godt jeg kunne å legge til litt mer av den mystikken og åpenheten som læreren påpekte at en novelle bør ha, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg fikk til dette helt. Jeg fikk beskjed om at det var litt småfeil her og der når det kommer til skrivefeil så jeg rettet opp så mange av de som jeg fant.:)

Kort oppsummert, effektiv måte å ha tentamen på, mer lærerikt fordi vanligvis når du får tilbake en tentamen med karakter ser du bare på tallet og legger den vekk. På denne måten må vi sette oss inn i det vi gjør bra og dårlig og gjøre eventuelle endringer.

Sosiolekter

Sosiolekt kan forklares ved måten man snakker på. Måten en sosial gruppe eller en samfunnsklasse snakker på. Det skiller seg fra dialekt ved at dialekt er språkvarianter som snakkes i forskjellige geografisk avmerkede områder. Slik som det er forskjell på dialekten i Trondheim og dialekten i Oslo. Sosiolekter fins det flest av i byer eller områder med store variasjoner. Rik og fattig, norsk og utlandsk, gammel og ung. De forskjellige sosiale gruppene har sine egne måter å snakke det samme språket på. Kan dette skape problemer i samfunnet? Det dannes automatisk sosiale grupper ut i fra hvordan man snakker, og det merkes. Disse gruppene kommuniserer ikke alltid like bra sammen og enkelte kan bli utstøtt og mobbet. Jeg syns det er et stort problem. Noen kan ikke gjøre noe med måten de snakker på. Et eksempel på dette er folk med utenlandsk opprinnelse. De klarer ikke uttale det norske språket "riktig". Et utested som nylig åpnet i Oslo prøver å få seg et rykte som et sted for rike norske mennesker. De skrev i et brev til en gruppe som skulle jobbe for dem at dette er et sted hvor man må kle seg riktig for å komme inn og at de som har en egen tolkning av det norske språket ikke har noe der å gjøre. Det utsagnet syns jeg rett og slett er rasistisk og veldig slemt å si. Det er folk som ikke kan noe for måten de snakker på, og det skal absolutt ikke være noen grunn til å utelate dem fra et utested av den grunn, syns nå i hvert fall jeg..

Problemer under debatt

Georg Brandes mente at en måtte ”sette problemer under debatt”. Dette utsagnet er kanskje det som karakteriserer realismen best. Det er viktig at vi setter problemer under debatt for at vi skal kunne gjøre noe med dem. Et stort problem er for eksempel fattigdom og prostitusjon. Vi har ikke så mye av dette i Norge som i andre land, men det er allikevel et problem for enkelte. Hvis ikke folk er oppmerksomme på dette vil det ikke bli gjort noe med.