Facebook på nynorsk

Forrige uke tillot læreren elevene å være på facebook i timen hvis de satte facebook på nynorsk og skrev alt de hadde å si på nynorsk. Dette er jo et litt morsomt tiltak. Jeg tror man kan plukke opp et par ukjente ord og kanskje lære seg noe nytt på denne måten. Man tar nynorsken inn i sitt dagligdagse språk, og lærer seg å formulere seg på en annen måte enn man er vandt til på nynorsk.

Picasso - Guernica

Jeg fikk i oppgave å finne et modernistisk bilde og forklare hvorfor dette bildet gjorde spesielt inntrykk på meg. Jeg valgte Guernica som ble malt av Pablo Picasso i 1937. Det bildet var rett og slett rart og bare fullt av kaos første gang jeg så det. Men så når man ser nøyere etter så ser man frykt, krig, avkappede hoder og skrikende ansikter. Midt oppi der ser man også en hest og et annet slags dyr. Fargene som er brukt er mørke og dystre. Som om det skal forestille noe vondt som har skjedd. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker bildet eller ikke. Men spesielt er det i hvert fall! Denne nye måten å male på er jo egentlig bare kaos, men det er kanskje det som er kunsten ved det?

Ord om å holde ut

Diktet "Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel. Jeg syns diktet var rørende, det får en til å tenke hvordan verden vi faktisk lever i. Diktet er skrevet med enkle setninger og det er lett å forstå budskapet. Den siste setningen i diktet, ” Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.” skjønte jeg ikke helt hva han mente med. Det virker som at forfatteren vil finne flere ord om å holde ut. Han prøver å formidle at når han sier at det finnes så mange forskjellige ord for ”ubetydelige” ord som snø og fjell, hvorfor finnes det ikke da flere ord for viktige ting som å holde ut? Nettopp det å holde ut i tunge tider i livet er mye viktigere enn å kunne bruke mange ord for å si snø eller fjell.

Jeg tror at han vil finne flere ord for å kanskje hjelpe de som har det vanskelig. Ord for noe som virkelig betyr noe, ord som kan hjelpe deg av at du tenker på dem når du har det tøft. Men så skriver Hoel at han vil gi disse ordene til alle, slik av vi kan bli handlingsladede av bare innsikt og faenskap. Akkurat hva han mener med den siste er vanskelig å tyde. Kanskje han mener at vi kommer til å bli gale av å få innsikt i faenskapen, og at vi ikke skal ha noen ord om å holde ut allikevel fordi det kan skade? Dette syns jeg var litt uklart, men det får en til å tenke og det er kanskje nettopp det som er meningen?

Valg av sjanger

På starten av en skrivedag er det alltid et dilemma hvilken oppgave man skal velge. Alle disse forskjellige sjangrene. Vi skal fordype oss i to sjangre i norsken fremover. Jeg tenkte å velge artikkel som sakprosasjanger fordi den alltid dukker opp på eksamen og er veldig viktig å lære seg å skrive bra til senere anledninger også. Jeg vet ikke om jeg er spesielt flink i den, men jeg føler at jeg mestrer den helt greit og pleier å klare karakteren 4 når jeg skriver den.

Analyse og tolkninger er jeg mindre glad i. Jeg liker bedre når det er konkret, sånn som i en artikkel. Noe jeg også liker å skrive er novelle, der kan jeg la fantasien fly litt, men jeg føler allikevel at jeg fortsatt har mye å lære om denne sjangeren. Derfor velger jeg artikkel og novelle som mine to sjangrer.=)

Refleksjon over egen læring!

I denne runden av norsktentamener gjorde vi det annerledes enn før. Vi delte tentamen opp i to skrivedager, et førsteutkast og et endelig produkt. Før vi skrev det endelige produktet fikk vi tips om forbedringer og tips om hvordan teksten burde være skrevet og hva de skulle inneholde. Dette syns jeg var faktisk veldig nyttig. Jeg tror det har en god effekt på læringen og at jeg neste gang jeg skriver oppgave vil ha disse tipsene i bakhodet. I forhold til karakter syns jeg også at det blir helt fair, for vi fikk på ikke oppgitt alt vi skulle rette på slik at alle skulle få 6er, men bare en generell kommentar til teksten vi skrev. Det likte jeg veldig godt, takk for det.

I kortsvarsoppgaven endret jeg en del. Jeg hadde tydeligvis misforstått oppgaven og skrevet litt om handlingen, mens det egentlig var virkemidlene som skulle legges frem og diskuteres. Så da måtte jeg gjøre om litt av hvert der.

I langsvarsoppgaven hvor jeg skrev en novelle prøvde jeg så godt jeg kunne å legge til litt mer av den mystikken og åpenheten som læreren påpekte at en novelle bør ha, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg fikk til dette helt. Jeg fikk beskjed om at det var litt småfeil her og der når det kommer til skrivefeil så jeg rettet opp så mange av de som jeg fant.:)

Kort oppsummert, effektiv måte å ha tentamen på, mer lærerikt fordi vanligvis når du får tilbake en tentamen med karakter ser du bare på tallet og legger den vekk. På denne måten må vi sette oss inn i det vi gjør bra og dårlig og gjøre eventuelle endringer.

Sosiolekter

Sosiolekt kan forklares ved måten man snakker på. Måten en sosial gruppe eller en samfunnsklasse snakker på. Det skiller seg fra dialekt ved at dialekt er språkvarianter som snakkes i forskjellige geografisk avmerkede områder. Slik som det er forskjell på dialekten i Trondheim og dialekten i Oslo. Sosiolekter fins det flest av i byer eller områder med store variasjoner. Rik og fattig, norsk og utlandsk, gammel og ung. De forskjellige sosiale gruppene har sine egne måter å snakke det samme språket på. Kan dette skape problemer i samfunnet? Det dannes automatisk sosiale grupper ut i fra hvordan man snakker, og det merkes. Disse gruppene kommuniserer ikke alltid like bra sammen og enkelte kan bli utstøtt og mobbet. Jeg syns det er et stort problem. Noen kan ikke gjøre noe med måten de snakker på. Et eksempel på dette er folk med utenlandsk opprinnelse. De klarer ikke uttale det norske språket "riktig". Et utested som nylig åpnet i Oslo prøver å få seg et rykte som et sted for rike norske mennesker. De skrev i et brev til en gruppe som skulle jobbe for dem at dette er et sted hvor man må kle seg riktig for å komme inn og at de som har en egen tolkning av det norske språket ikke har noe der å gjøre. Det utsagnet syns jeg rett og slett er rasistisk og veldig slemt å si. Det er folk som ikke kan noe for måten de snakker på, og det skal absolutt ikke være noen grunn til å utelate dem fra et utested av den grunn, syns nå i hvert fall jeg..

Problemer under debatt

Georg Brandes mente at en måtte ”sette problemer under debatt”. Dette utsagnet er kanskje det som karakteriserer realismen best. Det er viktig at vi setter problemer under debatt for at vi skal kunne gjøre noe med dem. Et stort problem er for eksempel fattigdom og prostitusjon. Vi har ikke så mye av dette i Norge som i andre land, men det er allikevel et problem for enkelte. Hvis ikke folk er oppmerksomme på dette vil det ikke bli gjort noe med.

Det moderne prosjekt

John Locke:

John Locke var en engelsk filosof og lege. Født i Bristol i 1632, og døde i 1704. Han mente blant annet at ”Alle våre ideer kommer fra erfaringen, det vil si gjennom sansene.”. Han mente at mennesket ikke var ferdig formet og ikke født med diverse ideer eller tankeoppfatninger. Dermed var man det alltid i stand til å bli forandret, danne meninger, få kunnskap gjennom årene. Locke mente at man får ideer gjennom det man sanser, for så å bearbeide dem. Han ga ut bøker om toleranse og styresett, der han ønsket toleranse for forskjellige religioner. Han utviklet også et alternativ til Thomas Hobbes naturtilstand, og mente at statens viktigste oppgave var å sikre individets rettigheter. Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau. Locke mente også at man skulle legge mindre vekt på klassiske emner og heller vektlegge det moderne.

Jean-Jacque Rousseau:

Jean-Jacque Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Født i 1712 og døde i 1778. Rousseau mente at jorden måtte eies av alle, og mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han mente at kultur, og sivilisasjonen var årsaken til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han skrev også fortellingen Emile.Likevel mente han at jenter ikke skulle ha den samme utdannelsen som gutter. Jenter skulle lære seg håndarbeid, være lydige og milde, noe som stred imot hans synspunkter om ”alle individers frihet”.

Voltaire:

Voltaire ble født i Paris i 1694 og døde i 1778. Han var en av opplysningstidens store filosofer, og var en stor forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han kritiserte det franske samfunnet (før revolusjonen). Han var sterkt imot maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, og urettferdighet. Spesielt var det kirken som fikk føle Voltaires motstand. Han skrev i mange sjangere, blant annet dramaer og mange brev forskjellige mennesker.

Denis Diderot:

Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi, leksikonet. Diderot ble en av de fremtredende personer i opplysningstiden. I medier som blant annet leksikon, aviser og tidsskrifter kunne en diskutere kultur og politikk blant andre ting. Denis Diderot skrev også mange verk som han fryktet ikke ville bli godtatt av sensuren på grunn av den uttalte materialismen og ateismen. Han oppfattet ikke den frie vilje som absolutt, men at bevisstheten var et potensial som alt i makten besitter på. I 1746 utga han sine ”Filosofiske ideer”, som ble brent av Parlamentet i Paris.

Ludvig Holberg:

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og døde i København i 1754. Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var kritikk av sitt eget samfunn. Et eksempel er Peder Paars, som er en parodi, en et helteepos fra antikken. Holberg mente at barn skulle lære nyttige fag på skolen, slik som geografi og historie. Han skrev selv historieverker som Danmarks Riges Historie. Forfatteren brukte også pengene sine på å stifte et universitet der en kunne studere mordene fag som politikk og samfunnsfag. Hans mest populære verk er de komiske. Fler av disse blir fortsatt fremført på mange teatre. Hans samfunnskritiske holdning skinner dessuten gjennom all humoren. Noen av hans mest kjente verk var; Erasmus Montanus(1731), Jeppe på Bjerget, og Niels Klims underjordiske rejse (1741).

Henrik Wergeland:

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, og døde i 1845 i Christiania og var Norges mest betydningsfulle dikter. Blant annet skrev han diktet ”Følg Kaldet”, der han ønsket å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven som nektet jøder inngang i riket. Opplysningstiden tok i stor grad opp toleranse og religionsfrihet. Wergeland var dessuten også en del av den radikale romantikken, ellervenstreromantikken, som var den delen av romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen.

Charles Darwin:

Charles Darwin ble født i 1809 i England og døde i 1882. Han var en britisk naturforsker og er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. I 1859 ga Darwin ut boken om artenes opprinnelse. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom millioner av år, der den sterkeste og best tilpassede overlever. Denne teorien stred imot bibelens skapelsesberetning og menneskesyn, og han møtte på grunn av dette stor motstand i sin samtid. Etter hvert fikk vitenskapen større betydning.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke

http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau

http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire

http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Læreboka, Spenn

Test om Henrik Ibsen

Elevene lagde og tok en test om Henrik Ibsen. Vi lagde to spørsmål hver og hadde en felles test. Det var mange lignende spørsmål som var formulert på andre måter. Dette var allikevel lærerikt fordi på den måten får vi fakta banket inn i hodet flere ganger. Jeg syns det var en grei måte å lære fagstoff på, og syns det er en metode som vi kan bruke i andre anledninger.

Skriftlig del overstått!

Det føles deilig å endelig ha fått gjort ferdig og levert den skriftlige delen av fordypningsoppgaven i norskfaget. Jeg syns ikke det var så vanskelig som jeg i utgangspunktet hadde trodd at det skulle være og det gikk veldig greit å skrive. Før jeg startet hadde jeg ingen anelse om hvordan jeg skulle klare å skrive en 3 siders oppgave, men problemet viste seg å være å begrense seg til 3 sider. Jeg føler at jeg har klart å svare på problemstillingen min og at jeg har lagt frem informasjon på en god og oversiktlig måte. Kilder brukte jeg veldig lite egentlig fordi det passet seg ikke så bra. Kilder brukte jeg kun til å finne forklaringer på forskjellige faguttrykk og brukte noen nettsteder til å oversette enkelte ord fra kebabnorsk til norsk.

Må si jeg gruer meg litt til den muntlige delen..

Særemne

Nå har jeg kommet igang med å skrive særemnet mitt, men har fortsatt en liten vei å gå. Jeg syns det har gått veldig greit å samle informasjon og har greid å komme litt i gang. De to neste dagene må jeg sette av mye tid på å få det ferdige produktet. Jeg er glad for at jeg valgte et slikt tema som jeg gjorde, fordi det blir ikke like kjedelig som å skrive om en bok. Her må jeg undersøke og prøve å se sammenhenger, noe som er en utfordring! Gleder meg til å bli ferdig med oppgaven..

Fordypningsoppgave "Kebabnorsk"

Nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg vil skrive fordypningsoppgave om. Jeg landet på temaet språk, nærmere bestemt slang i det norske språket. På hvilken måte kommer slang frem i det norske språket, hvem bruker det og hvor kommer det fra? Dette syns jeg er interessante spørsmål som jeg håper på å finne noen fornuftige svar på! For å besvare oppgaven vil jeg gå rundt og spørre folk, søke på nettet og se på Typisk Norsk snutter. Så får vi se hvordan det går!

Skolebesøk av Are Kalvø!

På onsdag i forrige fikk vi besøk av standup-komiker og forfatter Are Kalvø. Han er for de av dere som ikke vet det en nynorskforfatter og han lever av tull og tøys. På den timen han var på besøk hos oss fikk han hele salen til å brase sammen i latter opptil flere ganger. Han har skrevet flere bøker og han tok denne dagen med seg tre av disse. Vi fikk høre et lite utdrag fra hver bok og han fortalte oss om bøkene sine og hva han har tenkt før og mens han har skrevet dem.

Noe som jeg syns var litt morsomt er at han bruker dialekt og nynorsk bare for å høres klok ut og for å bli tatt høytidelig. Han er opprinnelig født og oppvokst i Tønsberg og lever i dag av å skrive morsomme, meningsløse kåserier på nynorsk. Vi fikk høre utdrag fra ett av dem og det var veldig interessant fordi kåseriet var egentlig ganske tullete.

En annen grunn til at jeg likte dette besøket var fordi han mot slutten gjorde forskjellige parodier hvor han latet som at en annen skulle fortelle diktene hans. Der brukte han Morten Harket, Jan Thomas, Ari Behn og kong Harald, noe som var veldig morsomt! Håper på flere slike besøk i fremtiden.

Blogging

Hei! I dag har vi vår første fagdag for i år. Tredje og siste året på videregående skole står for tur. Det er nå det gjelder å vise hva man er god for! Alt er avgangsfag, så man må jobbe like mye i alle fag. Norskfaget har jeg faktisk litt forhåpninger om. Jeg håper at det blir et spennende år og jeg håper at vi gjør noe vi syns er i det minste passelig gøy og interessant hele tiden, selv om jeg vet at dette kan bli vanskelig å få til. I tredje året i norsken så har man alltid et særemne, eller en fordypningsoppgave som det heter nå. Her velger man tema selv og man skal levere en skriftlig del på 3 sider og man skal ha en fremføring om samme tema ved en senere anledning. Jeg har ikke klart å bestemme meg, men tenker på om jeg kanskje skal ta noe om språk i Norge og språkets utvikling over de siste 100 årene. Men som sagt så er jeg ikke sikker på noe som helst enda, så vi får vente å se. Jeg håper i hvert fall at det blir et innholdsrikt og spennende år i alle fag.
Snakkes!;)

Harmony is overrated

Reklame er noe vi ser så og si overalt. De som lager reklamene prøver å kapre vår oppmerksomhet og få oss til å kjøpe produktet deres. Virkemidler som blir brukt i reklamer er sterke farger, stor skrift, overdrivelser, kontraster og andre faktorer som tiltrekker seg oppmerksomhet. Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr å rope, og det er jo egentlig det en reklame skal gjøre. Rope på potensielle kjøpere. Når man lager en reklame er det viktig å tenke på et prinsipp som kalles AIDA (Attention, interest, desire og action).

Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen ble født 8. mars 1907 i Kristiania og døde på Hamar i 1994. Han var lyriker og journalist og regnes som en av norges største lyrikere. I 1933 debuterte han med diktsamlingen Jord og Jern, som ble skrevet med fri verseform og samlingen ble kalt norges første modernistiske diktsamling.

Diktene hans var moderne med motiver han hentet fra byen og maskinenes verden. Han skrev om tegn og signaler mellom mennesker i byen, om fly, jernbaner og gravemaskiner, forholdet mellom teknologi og natur. Han skrev med et klart og visuelt språk som gjorde det lett å forestille seg det han skrev om. For eksempel digge gravemaskinene som raserte skolen med brå bevegelser.

Etter at han hadde jobbet som journalist og redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad, ble han i 1945 dømt for landssvik. Deretterfikk han arbeid i en bokhandel på Hamar i 1949, og ble boende der resten av livet.

Hovedmotivene i diktingen til Jacobsen var forholdet mellom natur og teknikk. Et av diktene som er i den kjente diktsamlingen "Jord og jern", er det kjente diktet "Rulle rundt (og rundt)" som tar for seg disse temaene.

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade for
tog få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tidfor de skal rulle rundt på hjul
å kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fortså alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glad fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt.

Etter å ha lest litt om Rolf Jacobsen har jeg lært litt om hvilke typer tekster han skrev og at han var en revolusjonerende dikter. Jeg fikk også litt kjennskap til noen av diktene hans og generelt hva de handler om.

"Mannen som elsket Yngve"

Fredag før påskeferien dro vi på kinotur med klassen og så filmen "Mannen som elsket Yngve". I bloggen vår har vi fått i oppgave og reflektere rundt filmen eller å skrive en filmanmeldelse. Jeg har valgt å skrive et lite handlingsreferat, og litt hva jeg syns om filmen.

Jarle Klepp er en 17 år gammel gutt som bor i Stavanger på tiden Berlinmuren faller, i 1989. Han har kjæreste som heter Katrine, spiller i band med gutta og har det rett og slett ganske fint. En dag kommer det en ny gutt på skolen. Jarle blir helt satt ut. Veldig nyskjerrig på hvem han er, rett og slett betatt. De neste ukene svikter han sine nærmeste en etter en, alt for å være med Yngve. Han har blitt forelsket og vet ikke hva han skal gjøre.

Når jeg fikk høre at vi skulle se denne filmen var jeg litt skeptisk, men ble imponert. Filmen er blant de beste norske filmene jeg har sett. Den er veldig annerledes enn det jeg er vant til å se, men allikevel intressant. Jarle Klepp passer veldig bra til rollen som den forvirrede 17 åringen. Man lever seg veldig inn i filmen og filmen bygger seg opp til å bli ganske spennende etterhvert. Jeg vil gi filmen terningkast 5!

Homofile blir mobbet og banket

Jeg fikk i oppgave å kommentere en artikkel og valgte en som går på mobbing på grunn av seksuell legning. Jeg tok utgangspunkt i artikkelen jeg fant på aftenposten.no om at homofile blir mobbet og banket. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1991529.ece

Undersøkelser gjort over lange perioder viser at homolil ungdom blir utsatt for mer vold fra alle kanter enn heterofil ungdom. Halvparten av den homofile ungdommen sier de blir utsatt for vold, mens 35% av den heterofile ungdommen sier det samme. Det er neppe en tilfeldighet at homofile er mer mobbet, og jeg tror dette er blitt et samfunnsproblem. Vi har negative holdninger til de homofile. Vi klarer ikke å godta dem fordi de er annerledes enn oss, og jeg tror dette vil bli et enda større problem fremover i tid.

Antallet homofile som har måttet dra til legen etter å bli banket, er fire ganger så stort som de heterofile. De unge er mer utsatt for trusler og vold enn de eldre homofile. Det har kanskje noe med at man drar oftere ut på byen, og velger man å vise seg frem og vise at man er homofil, kan man risikere å få bank av noen tøffinger som ikke liker at folk er annerledes.

Det at så mange homofile skal være redde for å stå frem, syns jeg blir feil. At noen har annerledes seksuell legning er deres egen sak, og skal ikke kommenteres av andre. Jeg syns det blir feil at homofile skal gå rundt å være redde for å bli mobbet eller slått ned for å holde hender.

Svart på hvitt

Det å lese er ikke alltid like gøy. Kommer helt ann på hva du leser. Fordelen med å lese, i forhold til å se en film, er at du kan fantasere og inbille deg hvordan ting ser ut og foregår. I en film ser du hvordan alle scenene faktisk ser ut, og det kan jo iblant bli litt lite spennende.

Alle bøker er ikke like artige å lese. Jeg liker best å lese bøker med mye handling og høy spenningskurve. Skjer det for lite i boken, gir jeg rett og slett opp. Det fins ikke noe som er kjedeligere enn å lese kjedelige bøker. Mens jeg leser pleier jeg alltid å stoppe opp, lukke øynene og prøve å se for meg hvordan situasjonen ser ut. Det gjør det mye mer spennende når jeg lager en film i hodet mitt av det jeg leser.

Å lese kan være ganske facinerende til tider selvom jeg er av typen som leser bøker bare hvis jeg må.

Sammenligning av forskjellige blogger

Jeg har valgt å sammenligne og diskutere Javielsker, Petter Solbergs blogg og På hjortefot. Under har du hyperlenker til de tre:

http://javielsker.blogspot.com/
http://www.vgb.no/20075
http://www.vgb.no/341

Javielsker er skrevet av en svenkse som beskriver og diskuterer det å være svensk i Norge. Han tar for seg alt fra norsk litteratur til panteautomater. Det jeg liker, er at han forteller alt med humor og forteller ting jeg aldri har tenkt over. Det er også intressant og se hvordan en utlending ser på landet vårt.
Når det gjelder layout og utseende på bloggen, så vil jeg si at den ser bra ut. Ikke altfor avansert og det er lett å finne frem.

Bloggen til Petter Solberg syns jeg er veldig fin og inressant fordi jeg selv er veldig glad i biler og blisport. I bloggen holder han oss oppdatert på hvordan det går i rallyen og hva han tenker mellom og under løpene. Den er oversiktlig og ser bra ut. En annen ting jeg liker ved bloggen er at han legger ut mange fine bilder som gjør det mer spennende å lese.

Den tredje og siste bloggen jeg skal ta for meg er "På hjortefot". Bloggen er spennende, men ikke altfor lenge. Jeg føler at han gjentar seg selv ganske mange ganger, og at mange av innleggene ligner. Men det kan også til tider være veldig spennende og høre om alle de tingene han har sett og opplevd under jakt, og om de hjortene han skryter på seg at han har skutt. Enkel og oversiktlig blogg.

Fellestrekk ved bloggene er at alle er oversiktlige og ser bra ut. Jegeren og Petter Solberg sin handler begge om ting de driver med og har med hendelser de opplever mens de driver med det de gjør. Den første skiller seg sånn sett ut fra de andre ved at den ikke forteller hva en person gjør, men heller skildrer og filosoferer over landet Norge og hvordan det fungerer.

Alt i alt tre gode blogger.