Ord om å holde ut

Diktet "Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel. Jeg syns diktet var rørende, det får en til å tenke hvordan verden vi faktisk lever i. Diktet er skrevet med enkle setninger og det er lett å forstå budskapet. Den siste setningen i diktet, ” Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.” skjønte jeg ikke helt hva han mente med. Det virker som at forfatteren vil finne flere ord om å holde ut. Han prøver å formidle at når han sier at det finnes så mange forskjellige ord for ”ubetydelige” ord som snø og fjell, hvorfor finnes det ikke da flere ord for viktige ting som å holde ut? Nettopp det å holde ut i tunge tider i livet er mye viktigere enn å kunne bruke mange ord for å si snø eller fjell.

Jeg tror at han vil finne flere ord for å kanskje hjelpe de som har det vanskelig. Ord for noe som virkelig betyr noe, ord som kan hjelpe deg av at du tenker på dem når du har det tøft. Men så skriver Hoel at han vil gi disse ordene til alle, slik av vi kan bli handlingsladede av bare innsikt og faenskap. Akkurat hva han mener med den siste er vanskelig å tyde. Kanskje han mener at vi kommer til å bli gale av å få innsikt i faenskapen, og at vi ikke skal ha noen ord om å holde ut allikevel fordi det kan skade? Dette syns jeg var litt uklart, men det får en til å tenke og det er kanskje nettopp det som er meningen?

Valg av sjanger

På starten av en skrivedag er det alltid et dilemma hvilken oppgave man skal velge. Alle disse forskjellige sjangrene. Vi skal fordype oss i to sjangre i norsken fremover. Jeg tenkte å velge artikkel som sakprosasjanger fordi den alltid dukker opp på eksamen og er veldig viktig å lære seg å skrive bra til senere anledninger også. Jeg vet ikke om jeg er spesielt flink i den, men jeg føler at jeg mestrer den helt greit og pleier å klare karakteren 4 når jeg skriver den.

Analyse og tolkninger er jeg mindre glad i. Jeg liker bedre når det er konkret, sånn som i en artikkel. Noe jeg også liker å skrive er novelle, der kan jeg la fantasien fly litt, men jeg føler allikevel at jeg fortsatt har mye å lære om denne sjangeren. Derfor velger jeg artikkel og novelle som mine to sjangrer.=)

Refleksjon over egen læring!

I denne runden av norsktentamener gjorde vi det annerledes enn før. Vi delte tentamen opp i to skrivedager, et førsteutkast og et endelig produkt. Før vi skrev det endelige produktet fikk vi tips om forbedringer og tips om hvordan teksten burde være skrevet og hva de skulle inneholde. Dette syns jeg var faktisk veldig nyttig. Jeg tror det har en god effekt på læringen og at jeg neste gang jeg skriver oppgave vil ha disse tipsene i bakhodet. I forhold til karakter syns jeg også at det blir helt fair, for vi fikk på ikke oppgitt alt vi skulle rette på slik at alle skulle få 6er, men bare en generell kommentar til teksten vi skrev. Det likte jeg veldig godt, takk for det.

I kortsvarsoppgaven endret jeg en del. Jeg hadde tydeligvis misforstått oppgaven og skrevet litt om handlingen, mens det egentlig var virkemidlene som skulle legges frem og diskuteres. Så da måtte jeg gjøre om litt av hvert der.

I langsvarsoppgaven hvor jeg skrev en novelle prøvde jeg så godt jeg kunne å legge til litt mer av den mystikken og åpenheten som læreren påpekte at en novelle bør ha, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg fikk til dette helt. Jeg fikk beskjed om at det var litt småfeil her og der når det kommer til skrivefeil så jeg rettet opp så mange av de som jeg fant.:)

Kort oppsummert, effektiv måte å ha tentamen på, mer lærerikt fordi vanligvis når du får tilbake en tentamen med karakter ser du bare på tallet og legger den vekk. På denne måten må vi sette oss inn i det vi gjør bra og dårlig og gjøre eventuelle endringer.

Sosiolekter

Sosiolekt kan forklares ved måten man snakker på. Måten en sosial gruppe eller en samfunnsklasse snakker på. Det skiller seg fra dialekt ved at dialekt er språkvarianter som snakkes i forskjellige geografisk avmerkede områder. Slik som det er forskjell på dialekten i Trondheim og dialekten i Oslo. Sosiolekter fins det flest av i byer eller områder med store variasjoner. Rik og fattig, norsk og utlandsk, gammel og ung. De forskjellige sosiale gruppene har sine egne måter å snakke det samme språket på. Kan dette skape problemer i samfunnet? Det dannes automatisk sosiale grupper ut i fra hvordan man snakker, og det merkes. Disse gruppene kommuniserer ikke alltid like bra sammen og enkelte kan bli utstøtt og mobbet. Jeg syns det er et stort problem. Noen kan ikke gjøre noe med måten de snakker på. Et eksempel på dette er folk med utenlandsk opprinnelse. De klarer ikke uttale det norske språket "riktig". Et utested som nylig åpnet i Oslo prøver å få seg et rykte som et sted for rike norske mennesker. De skrev i et brev til en gruppe som skulle jobbe for dem at dette er et sted hvor man må kle seg riktig for å komme inn og at de som har en egen tolkning av det norske språket ikke har noe der å gjøre. Det utsagnet syns jeg rett og slett er rasistisk og veldig slemt å si. Det er folk som ikke kan noe for måten de snakker på, og det skal absolutt ikke være noen grunn til å utelate dem fra et utested av den grunn, syns nå i hvert fall jeg..

Problemer under debatt

Georg Brandes mente at en måtte ”sette problemer under debatt”. Dette utsagnet er kanskje det som karakteriserer realismen best. Det er viktig at vi setter problemer under debatt for at vi skal kunne gjøre noe med dem. Et stort problem er for eksempel fattigdom og prostitusjon. Vi har ikke så mye av dette i Norge som i andre land, men det er allikevel et problem for enkelte. Hvis ikke folk er oppmerksomme på dette vil det ikke bli gjort noe med.

Det moderne prosjekt

John Locke:

John Locke var en engelsk filosof og lege. Født i Bristol i 1632, og døde i 1704. Han mente blant annet at ”Alle våre ideer kommer fra erfaringen, det vil si gjennom sansene.”. Han mente at mennesket ikke var ferdig formet og ikke født med diverse ideer eller tankeoppfatninger. Dermed var man det alltid i stand til å bli forandret, danne meninger, få kunnskap gjennom årene. Locke mente at man får ideer gjennom det man sanser, for så å bearbeide dem. Han ga ut bøker om toleranse og styresett, der han ønsket toleranse for forskjellige religioner. Han utviklet også et alternativ til Thomas Hobbes naturtilstand, og mente at statens viktigste oppgave var å sikre individets rettigheter. Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau. Locke mente også at man skulle legge mindre vekt på klassiske emner og heller vektlegge det moderne.

Jean-Jacque Rousseau:

Jean-Jacque Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Født i 1712 og døde i 1778. Rousseau mente at jorden måtte eies av alle, og mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han mente at kultur, og sivilisasjonen var årsaken til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han skrev også fortellingen Emile.Likevel mente han at jenter ikke skulle ha den samme utdannelsen som gutter. Jenter skulle lære seg håndarbeid, være lydige og milde, noe som stred imot hans synspunkter om ”alle individers frihet”.

Voltaire:

Voltaire ble født i Paris i 1694 og døde i 1778. Han var en av opplysningstidens store filosofer, og var en stor forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han kritiserte det franske samfunnet (før revolusjonen). Han var sterkt imot maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, og urettferdighet. Spesielt var det kirken som fikk føle Voltaires motstand. Han skrev i mange sjangere, blant annet dramaer og mange brev forskjellige mennesker.

Denis Diderot:

Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi, leksikonet. Diderot ble en av de fremtredende personer i opplysningstiden. I medier som blant annet leksikon, aviser og tidsskrifter kunne en diskutere kultur og politikk blant andre ting. Denis Diderot skrev også mange verk som han fryktet ikke ville bli godtatt av sensuren på grunn av den uttalte materialismen og ateismen. Han oppfattet ikke den frie vilje som absolutt, men at bevisstheten var et potensial som alt i makten besitter på. I 1746 utga han sine ”Filosofiske ideer”, som ble brent av Parlamentet i Paris.

Ludvig Holberg:

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og døde i København i 1754. Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var kritikk av sitt eget samfunn. Et eksempel er Peder Paars, som er en parodi, en et helteepos fra antikken. Holberg mente at barn skulle lære nyttige fag på skolen, slik som geografi og historie. Han skrev selv historieverker som Danmarks Riges Historie. Forfatteren brukte også pengene sine på å stifte et universitet der en kunne studere mordene fag som politikk og samfunnsfag. Hans mest populære verk er de komiske. Fler av disse blir fortsatt fremført på mange teatre. Hans samfunnskritiske holdning skinner dessuten gjennom all humoren. Noen av hans mest kjente verk var; Erasmus Montanus(1731), Jeppe på Bjerget, og Niels Klims underjordiske rejse (1741).

Henrik Wergeland:

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, og døde i 1845 i Christiania og var Norges mest betydningsfulle dikter. Blant annet skrev han diktet ”Følg Kaldet”, der han ønsket å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven som nektet jøder inngang i riket. Opplysningstiden tok i stor grad opp toleranse og religionsfrihet. Wergeland var dessuten også en del av den radikale romantikken, ellervenstreromantikken, som var den delen av romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen.

Charles Darwin:

Charles Darwin ble født i 1809 i England og døde i 1882. Han var en britisk naturforsker og er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. I 1859 ga Darwin ut boken om artenes opprinnelse. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom millioner av år, der den sterkeste og best tilpassede overlever. Denne teorien stred imot bibelens skapelsesberetning og menneskesyn, og han møtte på grunn av dette stor motstand i sin samtid. Etter hvert fikk vitenskapen større betydning.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke

http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau

http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire

http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Læreboka, Spenn

Test om Henrik Ibsen

Elevene lagde og tok en test om Henrik Ibsen. Vi lagde to spørsmål hver og hadde en felles test. Det var mange lignende spørsmål som var formulert på andre måter. Dette var allikevel lærerikt fordi på den måten får vi fakta banket inn i hodet flere ganger. Jeg syns det var en grei måte å lære fagstoff på, og syns det er en metode som vi kan bruke i andre anledninger.