Refleksjon over egen læring!

I denne runden av norsktentamener gjorde vi det annerledes enn før. Vi delte tentamen opp i to skrivedager, et førsteutkast og et endelig produkt. Før vi skrev det endelige produktet fikk vi tips om forbedringer og tips om hvordan teksten burde være skrevet og hva de skulle inneholde. Dette syns jeg var faktisk veldig nyttig. Jeg tror det har en god effekt på læringen og at jeg neste gang jeg skriver oppgave vil ha disse tipsene i bakhodet. I forhold til karakter syns jeg også at det blir helt fair, for vi fikk på ikke oppgitt alt vi skulle rette på slik at alle skulle få 6er, men bare en generell kommentar til teksten vi skrev. Det likte jeg veldig godt, takk for det.

I kortsvarsoppgaven endret jeg en del. Jeg hadde tydeligvis misforstått oppgaven og skrevet litt om handlingen, mens det egentlig var virkemidlene som skulle legges frem og diskuteres. Så da måtte jeg gjøre om litt av hvert der.

I langsvarsoppgaven hvor jeg skrev en novelle prøvde jeg så godt jeg kunne å legge til litt mer av den mystikken og åpenheten som læreren påpekte at en novelle bør ha, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg fikk til dette helt. Jeg fikk beskjed om at det var litt småfeil her og der når det kommer til skrivefeil så jeg rettet opp så mange av de som jeg fant.:)

Kort oppsummert, effektiv måte å ha tentamen på, mer lærerikt fordi vanligvis når du får tilbake en tentamen med karakter ser du bare på tallet og legger den vekk. På denne måten må vi sette oss inn i det vi gjør bra og dårlig og gjøre eventuelle endringer.

Sosiolekter

Sosiolekt kan forklares ved måten man snakker på. Måten en sosial gruppe eller en samfunnsklasse snakker på. Det skiller seg fra dialekt ved at dialekt er språkvarianter som snakkes i forskjellige geografisk avmerkede områder. Slik som det er forskjell på dialekten i Trondheim og dialekten i Oslo. Sosiolekter fins det flest av i byer eller områder med store variasjoner. Rik og fattig, norsk og utlandsk, gammel og ung. De forskjellige sosiale gruppene har sine egne måter å snakke det samme språket på. Kan dette skape problemer i samfunnet? Det dannes automatisk sosiale grupper ut i fra hvordan man snakker, og det merkes. Disse gruppene kommuniserer ikke alltid like bra sammen og enkelte kan bli utstøtt og mobbet. Jeg syns det er et stort problem. Noen kan ikke gjøre noe med måten de snakker på. Et eksempel på dette er folk med utenlandsk opprinnelse. De klarer ikke uttale det norske språket "riktig". Et utested som nylig åpnet i Oslo prøver å få seg et rykte som et sted for rike norske mennesker. De skrev i et brev til en gruppe som skulle jobbe for dem at dette er et sted hvor man må kle seg riktig for å komme inn og at de som har en egen tolkning av det norske språket ikke har noe der å gjøre. Det utsagnet syns jeg rett og slett er rasistisk og veldig slemt å si. Det er folk som ikke kan noe for måten de snakker på, og det skal absolutt ikke være noen grunn til å utelate dem fra et utested av den grunn, syns nå i hvert fall jeg..

Problemer under debatt

Georg Brandes mente at en måtte ”sette problemer under debatt”. Dette utsagnet er kanskje det som karakteriserer realismen best. Det er viktig at vi setter problemer under debatt for at vi skal kunne gjøre noe med dem. Et stort problem er for eksempel fattigdom og prostitusjon. Vi har ikke så mye av dette i Norge som i andre land, men det er allikevel et problem for enkelte. Hvis ikke folk er oppmerksomme på dette vil det ikke bli gjort noe med.