Refleksjon over egen læring!

I denne runden av norsktentamener gjorde vi det annerledes enn før. Vi delte tentamen opp i to skrivedager, et førsteutkast og et endelig produkt. Før vi skrev det endelige produktet fikk vi tips om forbedringer og tips om hvordan teksten burde være skrevet og hva de skulle inneholde. Dette syns jeg var faktisk veldig nyttig. Jeg tror det har en god effekt på læringen og at jeg neste gang jeg skriver oppgave vil ha disse tipsene i bakhodet. I forhold til karakter syns jeg også at det blir helt fair, for vi fikk på ikke oppgitt alt vi skulle rette på slik at alle skulle få 6er, men bare en generell kommentar til teksten vi skrev. Det likte jeg veldig godt, takk for det.

I kortsvarsoppgaven endret jeg en del. Jeg hadde tydeligvis misforstått oppgaven og skrevet litt om handlingen, mens det egentlig var virkemidlene som skulle legges frem og diskuteres. Så da måtte jeg gjøre om litt av hvert der.

I langsvarsoppgaven hvor jeg skrev en novelle prøvde jeg så godt jeg kunne å legge til litt mer av den mystikken og åpenheten som læreren påpekte at en novelle bør ha, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg fikk til dette helt. Jeg fikk beskjed om at det var litt småfeil her og der når det kommer til skrivefeil så jeg rettet opp så mange av de som jeg fant.:)

Kort oppsummert, effektiv måte å ha tentamen på, mer lærerikt fordi vanligvis når du får tilbake en tentamen med karakter ser du bare på tallet og legger den vekk. På denne måten må vi sette oss inn i det vi gjør bra og dårlig og gjøre eventuelle endringer.

Sosiolekter

Sosiolekt kan forklares ved måten man snakker på. Måten en sosial gruppe eller en samfunnsklasse snakker på. Det skiller seg fra dialekt ved at dialekt er språkvarianter som snakkes i forskjellige geografisk avmerkede områder. Slik som det er forskjell på dialekten i Trondheim og dialekten i Oslo. Sosiolekter fins det flest av i byer eller områder med store variasjoner. Rik og fattig, norsk og utlandsk, gammel og ung. De forskjellige sosiale gruppene har sine egne måter å snakke det samme språket på. Kan dette skape problemer i samfunnet? Det dannes automatisk sosiale grupper ut i fra hvordan man snakker, og det merkes. Disse gruppene kommuniserer ikke alltid like bra sammen og enkelte kan bli utstøtt og mobbet. Jeg syns det er et stort problem. Noen kan ikke gjøre noe med måten de snakker på. Et eksempel på dette er folk med utenlandsk opprinnelse. De klarer ikke uttale det norske språket "riktig". Et utested som nylig åpnet i Oslo prøver å få seg et rykte som et sted for rike norske mennesker. De skrev i et brev til en gruppe som skulle jobbe for dem at dette er et sted hvor man må kle seg riktig for å komme inn og at de som har en egen tolkning av det norske språket ikke har noe der å gjøre. Det utsagnet syns jeg rett og slett er rasistisk og veldig slemt å si. Det er folk som ikke kan noe for måten de snakker på, og det skal absolutt ikke være noen grunn til å utelate dem fra et utested av den grunn, syns nå i hvert fall jeg..

Problemer under debatt

Georg Brandes mente at en måtte ”sette problemer under debatt”. Dette utsagnet er kanskje det som karakteriserer realismen best. Det er viktig at vi setter problemer under debatt for at vi skal kunne gjøre noe med dem. Et stort problem er for eksempel fattigdom og prostitusjon. Vi har ikke så mye av dette i Norge som i andre land, men det er allikevel et problem for enkelte. Hvis ikke folk er oppmerksomme på dette vil det ikke bli gjort noe med.

Det moderne prosjekt

John Locke:

John Locke var en engelsk filosof og lege. Født i Bristol i 1632, og døde i 1704. Han mente blant annet at ”Alle våre ideer kommer fra erfaringen, det vil si gjennom sansene.”. Han mente at mennesket ikke var ferdig formet og ikke født med diverse ideer eller tankeoppfatninger. Dermed var man det alltid i stand til å bli forandret, danne meninger, få kunnskap gjennom årene. Locke mente at man får ideer gjennom det man sanser, for så å bearbeide dem. Han ga ut bøker om toleranse og styresett, der han ønsket toleranse for forskjellige religioner. Han utviklet også et alternativ til Thomas Hobbes naturtilstand, og mente at statens viktigste oppgave var å sikre individets rettigheter. Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau. Locke mente også at man skulle legge mindre vekt på klassiske emner og heller vektlegge det moderne.

Jean-Jacque Rousseau:

Jean-Jacque Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Født i 1712 og døde i 1778. Rousseau mente at jorden måtte eies av alle, og mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han mente at kultur, og sivilisasjonen var årsaken til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han skrev også fortellingen Emile.Likevel mente han at jenter ikke skulle ha den samme utdannelsen som gutter. Jenter skulle lære seg håndarbeid, være lydige og milde, noe som stred imot hans synspunkter om ”alle individers frihet”.

Voltaire:

Voltaire ble født i Paris i 1694 og døde i 1778. Han var en av opplysningstidens store filosofer, og var en stor forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han kritiserte det franske samfunnet (før revolusjonen). Han var sterkt imot maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, og urettferdighet. Spesielt var det kirken som fikk føle Voltaires motstand. Han skrev i mange sjangere, blant annet dramaer og mange brev forskjellige mennesker.

Denis Diderot:

Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi, leksikonet. Diderot ble en av de fremtredende personer i opplysningstiden. I medier som blant annet leksikon, aviser og tidsskrifter kunne en diskutere kultur og politikk blant andre ting. Denis Diderot skrev også mange verk som han fryktet ikke ville bli godtatt av sensuren på grunn av den uttalte materialismen og ateismen. Han oppfattet ikke den frie vilje som absolutt, men at bevisstheten var et potensial som alt i makten besitter på. I 1746 utga han sine ”Filosofiske ideer”, som ble brent av Parlamentet i Paris.

Ludvig Holberg:

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og døde i København i 1754. Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var kritikk av sitt eget samfunn. Et eksempel er Peder Paars, som er en parodi, en et helteepos fra antikken. Holberg mente at barn skulle lære nyttige fag på skolen, slik som geografi og historie. Han skrev selv historieverker som Danmarks Riges Historie. Forfatteren brukte også pengene sine på å stifte et universitet der en kunne studere mordene fag som politikk og samfunnsfag. Hans mest populære verk er de komiske. Fler av disse blir fortsatt fremført på mange teatre. Hans samfunnskritiske holdning skinner dessuten gjennom all humoren. Noen av hans mest kjente verk var; Erasmus Montanus(1731), Jeppe på Bjerget, og Niels Klims underjordiske rejse (1741).

Henrik Wergeland:

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808, og døde i 1845 i Christiania og var Norges mest betydningsfulle dikter. Blant annet skrev han diktet ”Følg Kaldet”, der han ønsket å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven som nektet jøder inngang i riket. Opplysningstiden tok i stor grad opp toleranse og religionsfrihet. Wergeland var dessuten også en del av den radikale romantikken, ellervenstreromantikken, som var den delen av romantikken som var inspirert av den franske revolusjonen.

Charles Darwin:

Charles Darwin ble født i 1809 i England og døde i 1882. Han var en britisk naturforsker og er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. I 1859 ga Darwin ut boken om artenes opprinnelse. Hans studier viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom millioner av år, der den sterkeste og best tilpassede overlever. Denne teorien stred imot bibelens skapelsesberetning og menneskesyn, og han møtte på grunn av dette stor motstand i sin samtid. Etter hvert fikk vitenskapen større betydning.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke

http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau

http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire

http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Læreboka, Spenn

Test om Henrik Ibsen

Elevene lagde og tok en test om Henrik Ibsen. Vi lagde to spørsmål hver og hadde en felles test. Det var mange lignende spørsmål som var formulert på andre måter. Dette var allikevel lærerikt fordi på den måten får vi fakta banket inn i hodet flere ganger. Jeg syns det var en grei måte å lære fagstoff på, og syns det er en metode som vi kan bruke i andre anledninger.

Skriftlig del overstått!

Det føles deilig å endelig ha fått gjort ferdig og levert den skriftlige delen av fordypningsoppgaven i norskfaget. Jeg syns ikke det var så vanskelig som jeg i utgangspunktet hadde trodd at det skulle være og det gikk veldig greit å skrive. Før jeg startet hadde jeg ingen anelse om hvordan jeg skulle klare å skrive en 3 siders oppgave, men problemet viste seg å være å begrense seg til 3 sider. Jeg føler at jeg har klart å svare på problemstillingen min og at jeg har lagt frem informasjon på en god og oversiktlig måte. Kilder brukte jeg veldig lite egentlig fordi det passet seg ikke så bra. Kilder brukte jeg kun til å finne forklaringer på forskjellige faguttrykk og brukte noen nettsteder til å oversette enkelte ord fra kebabnorsk til norsk.

Må si jeg gruer meg litt til den muntlige delen..

Særemne

Nå har jeg kommet igang med å skrive særemnet mitt, men har fortsatt en liten vei å gå. Jeg syns det har gått veldig greit å samle informasjon og har greid å komme litt i gang. De to neste dagene må jeg sette av mye tid på å få det ferdige produktet. Jeg er glad for at jeg valgte et slikt tema som jeg gjorde, fordi det blir ikke like kjedelig som å skrive om en bok. Her må jeg undersøke og prøve å se sammenhenger, noe som er en utfordring! Gleder meg til å bli ferdig med oppgaven..

Fordypningsoppgave "Kebabnorsk"

Nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg vil skrive fordypningsoppgave om. Jeg landet på temaet språk, nærmere bestemt slang i det norske språket. På hvilken måte kommer slang frem i det norske språket, hvem bruker det og hvor kommer det fra? Dette syns jeg er interessante spørsmål som jeg håper på å finne noen fornuftige svar på! For å besvare oppgaven vil jeg gå rundt og spørre folk, søke på nettet og se på Typisk Norsk snutter. Så får vi se hvordan det går!

Skolebesøk av Are Kalvø!

På onsdag i forrige fikk vi besøk av standup-komiker og forfatter Are Kalvø. Han er for de av dere som ikke vet det en nynorskforfatter og han lever av tull og tøys. På den timen han var på besøk hos oss fikk han hele salen til å brase sammen i latter opptil flere ganger. Han har skrevet flere bøker og han tok denne dagen med seg tre av disse. Vi fikk høre et lite utdrag fra hver bok og han fortalte oss om bøkene sine og hva han har tenkt før og mens han har skrevet dem.

Noe som jeg syns var litt morsomt er at han bruker dialekt og nynorsk bare for å høres klok ut og for å bli tatt høytidelig. Han er opprinnelig født og oppvokst i Tønsberg og lever i dag av å skrive morsomme, meningsløse kåserier på nynorsk. Vi fikk høre utdrag fra ett av dem og det var veldig interessant fordi kåseriet var egentlig ganske tullete.

En annen grunn til at jeg likte dette besøket var fordi han mot slutten gjorde forskjellige parodier hvor han latet som at en annen skulle fortelle diktene hans. Der brukte han Morten Harket, Jan Thomas, Ari Behn og kong Harald, noe som var veldig morsomt! Håper på flere slike besøk i fremtiden.

Blogging

Hei! I dag har vi vår første fagdag for i år. Tredje og siste året på videregående skole står for tur. Det er nå det gjelder å vise hva man er god for! Alt er avgangsfag, så man må jobbe like mye i alle fag. Norskfaget har jeg faktisk litt forhåpninger om. Jeg håper at det blir et spennende år og jeg håper at vi gjør noe vi syns er i det minste passelig gøy og interessant hele tiden, selv om jeg vet at dette kan bli vanskelig å få til. I tredje året i norsken så har man alltid et særemne, eller en fordypningsoppgave som det heter nå. Her velger man tema selv og man skal levere en skriftlig del på 3 sider og man skal ha en fremføring om samme tema ved en senere anledning. Jeg har ikke klart å bestemme meg, men tenker på om jeg kanskje skal ta noe om språk i Norge og språkets utvikling over de siste 100 årene. Men som sagt så er jeg ikke sikker på noe som helst enda, så vi får vente å se. Jeg håper i hvert fall at det blir et innholdsrikt og spennende år i alle fag.
Snakkes!;)